Tur til Korea - Everything in Between

     After several days of inactivity, it came to my attention that I had not posted another word about my trip. Truth is that after such a long period walking through most of the same streets, things tend to become bland. It's not directly bland, I assure you, but most of the places I visited the past week have been much of the same. Oh yes, I'm writing this chapter in English for no apparent reason other than I feel the need to vent my holiday vocabulary in a language I'm most comfortable with (ironically not Norwegian). 

     So what have I been doing for the last week? Let's see... It's Saturday today, around 17:20, and I'm drinking the hotel's crappy tea sortiment of one single type I like to call "Liquid Cornflakes", because that is what it tastes like, and I drink it because of desperate situations makes desperate means (again, it's ironic because I won't bother to take the lift 11 stories down to the 7 Eleven beneath our hotel to buy some decent tea).
     Well, last sunday I went to Hongdae and watched Nanta. I told you about that. Awesome place, Hongdae, art at every streetcorner if you fancy such. The other day we visited N Seoul Tower again, not in night-time as we had hoped because of the danger of thunder (black clouds loomed in the sky), but rather on the hottest, sunniest bloody time of the day we could think of. Sure enough, the shortest trail up from Myeongdong Station is only 20 minutes walk in stairs, but the heat was enough to immobilise us for minutes at time, the stairs as well as our thighs were screaming with strain every 10 steps or so. Still, it was a beautiful trip to the top, filled with forest, hot breezes, hyperactive squirrels and strange bugs I'd rather stay away from. 

One of the several outposts of which you can view half the city north of Han-river in it's grand smokeyness. 

     Reaching the top of Namsan offered a spectacular view shared by a hundred other people and schoolkids. Still worth the trip for there are plenty of cafés offering food to ice cream, all so very tempting in the bloody summer heat tearing at your sweatpores. Another thing N Seoul Tower is famous for, are the love locks which are gathered in masses of hundreds on trees, rails and wherever they fancy the view (as if a better view from the lock's viewpoint would ensure their everlasting love). Cheezy as we were we went ahead and bought ourselves a pair of locks and chose one of the christas trees completely COVERED in locks, from top to bottom.

  

"Love trees"

Locks everywhere!

And ours... I wonder If I'll ever see it again if I were to return one day. 

This beauty was banging against a window. Dazed, it was easily picked up and I got a few nice shots of it. Rune shied it like the plague. 

So we reckon we're around 8 000 km away from home. I'm not going to show any pictures of the observatory view itself. I wouldn't want to spoil the experience. 

     The other day we decided to go to the Botanical garden at the south end of Namsan Park. The trouble was, we got off at the wrong stop. It was faaaar to the next metro stop which was, in theory, close by the garden. Well, it wasn't. We managed to loose ourselves to the park a bit early and went through several highways and fancy neighbourhoods (one such as depicted below) before we ended up in the park and generally gave up the idea of ever finding the garden. Again, Namsan Park was still very beautiful, with lots of elderly doing their daily exercise, and walking on hellish trails barefoot which we simply had to try.  I'd like to show you the video I made of myself walking barefoot on the trail of hell, cursing my mouth off from the pain, but sadly, the internett failed me yet again. As we came to one of Namsan Park's many exits, we discovered we were only 150 m away from the Botanical garden. We had spent most of the day walking through the park, we didn't bother with the garden. 

     So, we've gotten ourselves a few favourite spots in Seoul of where we'd like to spend our money on food and cake. First off is the Kyobo bookstore which is massive. I tell you, if you can't find a book you like there, you suck. I managed to pick out several handy Short Introduction books, even TTMIK books and a music box playing Ghibli's famous Kimi wo Nosete from Laputa: Castle in the Sky. But then there's my absolute favourite with that entire floor, and it's not the hundreds and thousands of books, the lego, the fancy writing equipment, no. It's the Nescafé. Their Peach Ice Tea is delicious, their Chocolate Layered Cake is soft and fantastic and their Focaccia sandwiches are heaven! Costs about 14 000 won or so, but I care only for the taste. Next stop for our evening meal is a small restaurant called "Yukgaejang" which serves good food, lots of food for a decent prize. Also, the staff is very friendly. We had the ample opportunity to try out their soju which sent our heated brains straight to bed after just one bottle. Drinking is not our strong side, but it was still fun. I concluded that Soju tastes like Vikingfjord.  
This is the medium sized "Bossam something I can't remember". It's pork and a lot of side dishes. But don't worry, the side dishes really create a great taste along with the pork. 

     We've also been to Dongdaemun which is famous for.... shopping I believe? Anyways. I had only one purpose in going there: Shoes. Dongdaemun's shoemarked is the biggest (and longest) marked I have ever seen, and if you can't find yourself a pair of shoes there, then you can't find it anywhere in the world. I found good shoes, korean design, for a small prize. Otherwize we have spent a few days simply looking at shopping centers, buying stuffs like Samsung Galaxy Note's latest model, the 2014 Edition (which I bough CASH for 670 000 won including protective paper), and Rune found himself a guitar of all things. Parks, shops and eating. Now I'm mostly looking forward to going home to our two needy cats. And the food. And the chalkless water. 

Tur til Korea - Hongdae og Nanta

     Ettersom vi begynte å gå tom for ting å se i sentrum av sentrum beveget vi oss mer på vest-siden av hovedstaden ned til Hongdae. Det var der den beryktede Hello Kitty kafeen er plassert, men vi endte opp med å ikke dra på grunn av dårlig feedback. Istedenfor dro vi til Trickeye museum, som var kjempemorsom på så mange nivåer og vinkler. Jeg valgte ut noen av de morsommere maleriene. Vi fikk bra mange tilskuere til slutt som det leven vi holdt i museumet. Flash var ikke lov på museumet (eller noen andre plasser) så bildene ble okay på det beste. 









Noen holdt seg til det tradisjonelle

Dumme ballerinaer



Et av de kulere kunstverkene. 

Åjda, monsunen kom litt tidlig i år. 

Ble litt lei av å vente... 

     Trickeye var en morsom opplevelse fra start til slutt. Slutten hadde en rimelig stygg overraskelse som endte med flattrykte annsikter, refleksjoner og folk som ikke var en del av veggen. De har også et is museum som kanskje er den kaldeste delen i hele Seoul, i alle fall der vi har vært. Brr! På vei tilbake til metroen gikk vi oss vill i Hongdae og endte på mystisk vis opp i en park som hadde titals med boder med hjemmelagede produkter, alt fra smykker til malerier til andre rariteter jeg ikke engang kunne identifisere. Det var mye å se der, og absolutt verdt omturen til stasjonen. Nesten alle gatene vi var i var pakket med mote både dyr og billig for både menn og kvinner, og jeg skal si meg bra fornøyd når jeg fant akkurat det jeg så etter. Vi returnerte til hotellet og bare gledet oss til kveldens underholdning: Nanta

     Nanta kan jeg beskrive som det beste og kuleste jeg noensinne har opplevd på en teaterscene. Det var en blanding av tradisjonell folkemusikk i form av perkusjon, noe akrobatikk, slapstick humor, sylskarpe kniver, kokkelering og et et hysterisk helvete som de holder med publikum. Det er ingen dialog, så du slipper å bekymre deg for språkbarrieren. Noen ord og enkle setninger er det, men ganske lett forståelig. "AJUMMA!!!" ble sagt flest ganger når kvinnfolkene hadde en stygg tendens til å klappe feil. Jeg har aldri flirt så mye i mitt liv. Og all klappingen, høiingen og trampingen med beina etterlot meg sår i hendene, sår i halsen og en hoven fot hvor skaden ble langt verre enn originalt. So worth it.
Vi hadde ikke lov til å ta noen bilder under forestillingen (hvilket egentlig er ganske greit, for da blir opplevelsen så mye bedre), men jeg tok et bilde av scenen før showet begynte.  

Det ser ryddig ut nå, men halvveis inn i forestillingen så det faen ikke ut, hvilket er en del av sjarmen. 

     De sang, trommet, hoppet og danset, satte fyr på ting og sloss med hverandre på et imponerende nivå, hakket så salat fløy i alle himmelens retninger og så mye mer jeg ikke har ord for det. Vi betalte 70 000 won for premium seter (fremst) og det var absolutt verdt det. Ikke vær sky med pengene her og heller ikke med suvernier etterpå, for etter forestillingen er over har man muligheten for å møte stjernene selv og få ting signert. 

Fantastisk. Simpelten fantastisk. 

En signert kjøkkenhanske og kjøkkenforkle blir med oss hjem. Skulle ønske jeg kunne se det igjen... Fantastisk. Fantastisk.  

#ferie #hongdae #Seoul #Trickeye #Nanta 

Tur til Korea - Myeongdong og Namsan

     Etter en trøblete frokost med å vekke kjæresten fra de dødes drømmer, klarte vi å knø oss til fots hele veien til Myeongdong for å sjekke ut shopping-sentralen. Lotte shoppingsenter var først på lista. Jeg følte meg som en skikkelig bonde på byen der jeg møter opp i min billigkjole fra H&M, ihjelslitte sko og en væske som er sydd mer enn én gang.  Etasjer etter etasjer etter etasjer var det stappa med dyre merkebutikker alt fra Channel, Gucci og Prada til Armani. Det var litt komisk hvordan absolutt alle butikkarbeiderne der (og generelt) hilste på oss med "velkommen til oss" og et dypt bukk. Med en gang jeg plukket opp en ting for å titte litt nærmere på den stod det en clerk ved siden av for å "assistere meg". Det er noe som jeg har merket med alle butikkene også ute i gatene. ALLE skal assistere deg og følger med deg som en løve og deres bytte. Det var meget overhvelmende med all oppmerksomheten og både jeg og Rune ble svett av opplevelsen. Vi dro ikke tilbake til det kjøpesenteret.

Namdaemun Market, det lille jeg fikk med. 

Ikke et uvanlig syn i denne byen. 

Fra glamour til tramp endte vi opp i Namdaemun som er den billigste måten å shoppe. Du kunne finne nesten hva som helst der, med hovedsakelig billig Koreansk mote. Selv fant jeg et par fine plagg som kom godt med i kokvarmen. Den korte og ellers interessante turen til Myeongdong endte tilbake på hotellet med hovne føtter og utslåtte sinn. 

Fantastisk god å bruke i den dampe glohete sommeren. Made in Korea. 

     Noen timer senere dro vi på spontantur til N Seoul Tower. Gjennom krokete gater og en folkemengde som kom omtrent 50 stykker i puljer, fulgte vi sporet av mennesker til Cable car, kjøpte T/R billetter og ble heist opp til toppen av Namsan-fjellet der N Seoul Toweret lyste som en blå glorie i nattemørket. Ufattelig fin utsikt, og ufattelig mange mennesker som skulle ned. Vi var der oppe en time før  stengetid, og gikk akkurat glipp av billetter til observasjonsdekket. Jaja. En annen dag da. 


Køa på vei ned var så ufattelig lang at vi gikk 1,2 km på en stein sti nedover mot byen. Ikke så verst tur i nattemørke med godt opplyst sti og flere små observasjonsveranda over byen. Problemet er at turen ødela den ene foten min som gav den verk med hvert eneste skritt i flere dager etterpå. Har fremdeles litt ondt (3 dager etterpå), men smerten avtar sakte men sikkert.

~Annyong~

    

Tur til Korea - Cheonggyecheon, Insa-Dong og Gyeongbokgung

Etter å ha kommet over det første sjokket over en regnfylt hovedstad som gjør utsikten mye tristere og nedtrykt enn man skulle tru i tilegg til at hotellet ligger delvis skjult midt i en "ghetto", var vi klar for en ny dag. Med en merkelig koreansk frokost bestående av bibimbap, buns og andre rariterer dro vi til nærmeste attraksjon på kartet som var Cheonggyecheon. Bygd omtrent 4 meter lavere enn hovedveien var en oase fylt med steinplatå, en langstrakt elv på 5,3 km og gigantiske koi og andre småfisk. Rundtliggende vegetasjon gjorde gåturen våres sval og behagelig fra den gloheite sola med en UV faktor på 8, og den lave beliggenheten gav en god støydemper for den travle storbyen. 

Fint, ikke sant? 

Rett nord for elva fant vi en trivelig liten park (Tapgol Park) hvor gamlinger tydeligvis liker å sitte i skyggen. Eller sove. Vi så en del folk som ikke var hjemmeløse, menn i skjorte og slips, kvinner i kjole og høyheler som så ut til å bare å ha kollapset på gaten for å sove uten at noen reagerte. Ikke engang parkvaktene eller patrulerende politi syntes dette var noe uvanlig syn. Merkelig.  


Det var en pagoda og en mange hundre år gammel steinmonument i et gigantisk glasskap i parken.

Insa-Dong er en turistattraksjon i seg selv med hundrevis av matboder, trinkets, vifter og andre tradisjonelle sjapper som solger gigantiske pensler. Turistmannskjit kunne kjøpes der, også andre mindre typiske ting som tradisjonelle møbler i massivt treverk eller til og med Hanbok. :)

Et lite tempel i Insa-Dong med masse fargerike papirlamper. Dette er parkerlingsplassen :)

Etter Insadong forvillet vi oss til ett av palassene som preger sentral Seoul. Jeg kan si to ting om det: Fargerikt og stort. Det var ufattelig mange langstrakte vegger, små hus, pavilionger, lotusdammer og mye mer, og turister, tusenvis av turister. Vi var til og med akkurat tidsnok til å få med oss spetakkelet med vaktskifte, med skrikende trompeter, klangende mini-gong-gonger og løs-goatee og kurvede sko. Kanskje jeg kan få lagt ut en video av sirkuset så snart jeg har tillgang til bedre internett. Så lang ttar det 3 minutter å laste opp étt 20 MB bilde...

Som bønder på bygda gikk vi innom en tilfeldig tradisjonell spiseplass og bestilte bibimbap som ble servert halvstekt i en svart keramikkpotte av noe slag. Vi måtte røre rundt i den for å faktisk steke den, noe som jeg aldri måtte gjøre hjemme når jeg preparerte maten. Det smakte ikke så aller verst, og damene som jobbet der var meget vennlige. Bukk og smil, bukk og smil. 

Lotusdam med en penere pagoda i Gyeongbokgung.

Jet-laggen kom snikende innpå oss og slo oss rett ut helt til kvelden. Et tappert forsøk for å oppleve Myeongdong på natterstid endte med rumblende mage og et surt smil ettersom vi kom til alle de store shoppingplassene når dem stengte. Jaja. En annen dag da. 

#Korea #Seoul #Geyongbokgung #Cheonggyecheon #Insadong #ferie 

Tur til Korea - Helsinki og Seoul

     Etter å ha glodd mannskapet høl i hauet og vært vitne til den vanlige men horrible bagasjehåndteringen befant vi oss på fly til Helsinki. Flyet var lite med 4 seter i bredden, og turen like kort på litt over èn time. 



     Helsinki var en opplevelse men kunne fint ha tatt en annen dag. Det var mye å se, lange trange ganger av TaxFree og gigantiske fly pent parkert utenfor vinduene. Vi var der bare i et par timer før det neste flyet våres skulle gå, så mat måtte man ha. Deretter var det avgårde i ett av de større passasjerflyene jeg noensinne har sett, med egen skjerm for hvert sete med tillgang til film, serier, musikk og spill og masse mer. Maten var overraskende god, men det kan også skyldes at vi nesten ikke hadde fått i oss ordentlig mat på 12 timer...

Det var insanely kult å ha tilgang til så mye rett foran nesa på deg. Det gjorde den 8 timer lange flyturen noe mer behagelig.


Pew pew! Et spill hvor man kunne lære seg språk. Akkurat her øvde jeg på å telle på koreansk. Man måtte treffe riktig tall, eller så var det GAME OVER. 

Okay, så omtrent fra Irkutsk i Russland ble jeg lettere dritt lei. Ikke fikk jeg sove, det var mørkt i kabinen og vi nærmet oss den mørke siden av jordkloden. 



Alle innsjøene var synlig fra denne høyden når vi fløy over Surgut Russland.

     På dette tidspunktet var jeg så lei av all reisingen at jeg tilbrakte store deller av resten av turen å bare stirre ut av vinduet, for søvnen kom ikke uansett hvor komfortabelt jeg satt. Så kom vi til Korea, en grønn tropelignende landmasse i distansen. Jeg fikk desverre ingen mulighet til å ta bilder fra innflyvningen, men slapp av! Jeg har masse andre bilder å vise dere, 
Det første snåle tingen vi oppdaget var at vi måtte ta tog for å komme til andre siden av flyplassen. Jepp, den var så stor. Hele flyplassen dekker nærmere en øy synlig fra verdensrommet. Togturen gikk fint, bagasjen var hel, og passet stemplet. Velkommen til Korea!
     Vi tok knekken på noen timer i en kafè på Seoul Station etter en tur med expresstog. Å finne ut av metro systemet demes var en utfordring vi fint kunne ha tatt en annen dag hvor vi ikke var utslitt og utsultet og klissvåt på grunn av mye regn og gloheite undergrunnsbaner... Frustrerende som det var hoppet vi av på stasjonen næremest hotellet våres. Vi fikk litt sjokk ettersom vi tydeligvis hadde kommet midt i ghettoen. Rundet av noen hjørner og plutselig stod hotellet våres der som en stjerne i en søppeldynge (ikke helt). Vi følte oss som skikkelig bønder på byen med våres slitte olabukser og klissvåte jakker kontra stramme hårsveiser og rynkefrie uniformer.
     Etter å ha sjekket inn forlot vi ikke hotellrommet før dagen etterpå. Jetlagget satt fryktelig i oss og vi endte opp med å sove nærmere 14 timer. Rommet vårt er ganske fint, med AC, TV, internett, et lite badekar og et toalett som har doktorgrad i underlivshygiene. Sært.

Vi har en fantastisk sær utsikt delvis over ghettoen nedenfor og rett over til Namsan fjellet hvor N Seoul Tower lyser blått i natta. Dit er en tur vi må ta en annen dag.

~Annyong~ 


 

Tur til Korea - Gardemoen og metalheads

     Første innlegget ble skrevet rimelig hurtig fra en meget treg tablet i Tromsø. Men nå har jeg Pcen heldigvis, så nå blir det skriving på flyturen.

     Vi kom oss helskinnet frem til Gardemoen uten problemer. Uansett hvor trøtt jeg var var det umulig å sove på flyet. Jeg er rett og slett for oppspilt til å merke at jeg kun har sovet 2 timer i natt... 
I og med at vi ikke hadde gjennomgående billett fra Tromsø, måtte vi sjekke inn bagasjen på nytt, hvilket var lettere sagt enn gjort. Ikke mange Finnair drop-points å finne i gården, men det ble nå gjort til slutt, fikk boarding pass og knøvlet oss gjennom sikkerhetskontrollen. Det tok litt tid, men plutselig var det "bare" 4 timer til flyet våres går til Helsinki.
Med en lusen frokost bestående av to knekkebrød med ost i Tromsø, skrek magen etter mere mat i Gardemoen. Det var en heller dyr opplevelse hvor maten smakte like godt som prisen...

Den mest uvannede brusen jeg har smakt på mange år, og baguetten var som å spise sand med en spesiell ost.

Etter å ha loket rundt i taxfreen etter ting vi ikke vil ha og ikke kjøpte (bortsett fra en diskré tur innom tobakksavdelingen) måtte vi finne guidebøker. Jeg fant generelt lite bøker når jeg lette i Tromsø, og det var ikke mer her nede heller. Jeg fant derimot denne:

Kunne potensielt vært litt gøy, men vi motstod fristelsen og kjøpte heller en ordentlig turistbok. 


Rune kommer til å ha god bruk for denne. Jeg og forsåvidt. Jeg kan mere grammatikk enn ord :P 

     En annen ting som jeg la merke til var en rekke svartkledte mennesker med lang helskjegg og band t-skjorter. Her var det Metallica, Slayer og andre jeg ikke husker navnet på. Tenker at det har noe å gjøre med Metallica-konserten som var forleden dag. De aller fleste så ut som de var klar til å svime av: Røde blodsprengte øyne, ustelt hår, blåmerker på armene you name it. 

For øyeblikket sitter vi bare å venter på at flyet til Helsinki skal komme. Bare 12 timer igjen så er vi framme i Seoul. 

Kl. 11:24

#Gardemoen #Reise #Helsinki #Mat #Metallica
 

 

Tur til Korea - dødtrøtt av venting

Så vi bestemte oss for å dra til sør korea til slutt, og sitter for øyeblikket på flyplassen og svaier med hodene etter alt for lite søvn og en del nerver for mye. Å stå opp kl. 4 på morgenen er ingen spøk. Selv kattene var ikke våken og de skjønte rent lite når vi står opp på et ugudelig tidspunkt og forbereder siste pakking før taxien tuter utenfor. Frokosten måtte også trøkkes inn i all hui og hast, og etter hva som kjentes ut som et siste farvell med katten (de får pass),  dro til flyplassen. Jeg må inrømme at selv om jeg sitter på flyplassen har jeg ingen nerver. 45 minutter til avgang. Gud så trøtt jeg er. 

Kl. 0545

Ferie fra Sykdom hadde vært fint det..

Tidlig på en lørdagsmorgen sitter jeg med tanken at jeg ikke blir å klare meg i dag.  Det var da litt tidlig å begynne med slik deprimerende tankegang

     Klokka hadde akkurat tikket forbi halv 8, men jeg følte meg helt for jævlig etter en dårlig natts søvn. i flere timer lå jeg og vred i dynene, ingen søvn å finne men heller ingen opplagt våkenhet som viste seg inn til mitt dormede nervesystem. Men hey, jeg klarte å komme meg opp før 10, hvilket sier litt, tumlende som en full idiot med delvis muskelparalyse, men jeg kom meg opp.
Jeg har ikke hatt noen merkverdige problemer med søvnen i det siste. Hypersomnien ligger ennå en plass i bakhodet og ruger på noe ondt den skal slippe løs og totalt ødelegge hverdagen min. Bare vent å se. Det blir nok hukommelsestap, tallblindhet og dysleksi  som blir på fremmarsj. For å ikke glemme avsovning på jobb foran bevegende maskineri som kan kutte av fingrer eller knuse hodeskaller... 

     Tidligere denne uka fikk jeg et tykt brev fra Bergen søvnsenter om at jeg har fått time for undersøkelse. Problemet var at innleggelsen var samme dag som jeg drar til Sør-Korea, og jeg avbryter ikke ferien min for 2 dager med meningsløs testing som jeg har gjort flere ganger før. Hvorfor i det hele tatt bli undersøkt da, spør du? Jeg hadde håpet på at de skulle gjøre litt mer originale undersøkelser, men det eneste som var forskjellig fra tidligere var et utvidet spørreskjema, i alle fall etter det som stod i papirene. Standard prosedyre er en MSLT og en PSG, og kanskje blodprøver. Noe som jeg har gjort før, med deggraderende helse som bare reflekteres alt for godt i undersøkelsene.
     Søvnmønsteret mitt er kanskje litt annerledes nå som det er sommer. Tidligere tok jeg undersøkelsen i desember 2013, og jeg hadde da en innsovningslatens på 5,3 minutter. Det er alt for lavt. Jeg har tenkt å la meg teste for tredje gang, men ikke midt oppi ferien min. Testene ødelegger absolutt alt jeg har slitt i ukesvis med å få på plass av søvnrytme, og jeg har ikke tenkt å bruke mine resterende ferieuker til å være dårlig, når jeg vet at jeg ikke får de ukene tilbake! Jeg bare håper at det ikke går helt til høsten før jeg får ny time. Det har allerede vært 4 måneder siden jeg ble sykemeldt, og selv om både leger og arbeidsgiver har presset meg til mere jobb, har jeg ingen intensjoner om å bli mentalt ødelagt igjen. Jeg kjenner kroppen min såpass godt at mere jobb kan jeg ikke ta på meg uten at hypersomnien påvirker for mye av livet mitt. Litt som dette: 


     Men nå er det bare noen få dager igjen til jeg forlater dette gudsforlatte landet og forferdelige været som surner til livene våre. Det kribler nesten i magen, men jeg regner vell med at det ikke kommer for fullt før jeg faktisk går på det første flyet av 3. Spoon, korea, spoon. 

#hypersomnni #ferie 

Anatomi for smarte Latsabber

     Jeg begynner også å nærme meg slutten på førsteutkastet av boka mi, men med varierende hastighet alt etter hvor trøtt og sliten jeg er om dagen. Jeg telte meg opp hvor mye jeg hadde skrevet siden slutten av mars, og jeg fikk nesten hakeslepp: 69 sider. Wow. Wow! Jeg kunne nesten ikke tro det. I 5 år har jeg slitt med å få skrevet noen ting som helt, og nesten med en gang jeg blir sykemeldt og får det bedre med sykdommen flyr sidene av gårde, i tillegg til jobb. Jeg var mildt sagt imponert over meg selv, kanskje litt stolt også. Hvis man regner hvor mange sider det er per dag, er det ikke så imponerende, men jeg har kanskje bare skrevet 2-3 ganger i uka.

Det her gir en liten pekepinn på hva jeg har skrevet om i det siste


     Bildet over er fra "Anatomy for artists" publisert av VINCIANA. Meget godt bok, og veldig nyttig å ha. Den kom til stor hjelp for ett av mine andre maleprosjekter:

 

Aren't you? 

     Jeg er utrolig spent for tiden. Jeg gleder meg til at jeg kan systematisk gå gjennom historien og fylle inn det som trengs, eller fjerne det som er øverflødig. For å si det mildt, har jeg skrevet ned mange sider med småting og ideer til hva jeg kan gjøre med storyen. Ikke så mye på hovedplottet, mind you, men en del småting, beskrivelser etc. Tiny tedious details. Uansett. Er det noe som alltid irriterer meg med skrivinga så er det musikken som inspirerer meg, men aldri finnes på spotify. Faktisk knapt på youtube. Hver bidige gang spotify oppdaterer, må jeg legge inn en drøss sanger på nytt fordi den "finner ikke sangene i biblioteket". Grrr.... 

Uansett. En tidligere perle jeg gjennoppdaget i dag til inspirasjon for en ellers awesome og gory scene jeg jobber med:

#hypersomni #ferie #skriving #bok

Write like Crazy!

     It has been a few weeks of non-stop headaches and sleepy days where I have simply not been able to do jack because of my stupid illness. 
Lately, I had the honour of acquiring Bose QC15 headset with active noise cancelling, and my world got turned upside-down the right way!  My world have never been this quiet, or the music so crystal clear. It feels like heaven! I bought it for a "measly" 2 195 kr at Komplett.no. It was worth every ear. (Ear = Øre = norwegian coin value) harr harr. Okay, enough weirdness.


Now the bastards across the street at the construction site can be as loud as they want without my brain saying BAM BAM BAM all the time. 

     So my writing have been basically non-stop the past week, and let me tell you: It's a wonderful feeling to have the story in your head and words just come pouring out one after another when you sit in front of the computer. I have got a lot done. I've actually finished chapter 30 on my book and already halfway through 31. After I tired of endless research and planning the future chapters, I decided to return to the beginning of the book to do some editing. Don't get me wrong. I have already gone through these chapters more than 3 times, but I went back because I wanted to fix details, character development, the psychology of people, some minor details to better flavour the story. It's one hell of a big job which could impress even Dante Alighieri into writing an additional poem about the layers of hell, this time with a thermometer in one hand and a steak in the other. 

     I am so incredibly excited about the book, it's insane! I mean, I have more than 400 pages, I have introduced all the aspects of the story I want to include (except some minor details), I have laid out the rest of the main plot in my notes and only need to write another 3 chapters or so depending on what my "editor" thinks. The excitement might rest only with me, but it doesn't matter. I have to finish all the details before I can present it to prying eyes outside of the house. I really wish I didn't have to use such a long time to get this far with the book, but sadly with hypersomnia and general life stretching out their legs in front of mine, shit happens...

 

This is what I have been doing for the past week. Weee! 

Sadly, there was an incident last night where a painting clinging to my bookshelf by good use of Mr. Double-sided Tape, and it fell down over a vase of flowers. Water was everywhere. It was horrible. The hard-copy chapters in the picture above drowned in the weirdly scented water and broken petals, words blurred to complete incomprehensible chaos. Oh well, I can always reprint new ones.  

 

Today's music: "Black Cat" by South-Korea's very own Turbo. 


Enjoy your coming week and be creative bastards laughing in the face of normal. 

#Writing #Book #Story #Accident #Bose 

Så, jeg heiv kameraet til vask...

Jeg våknet i morres av at min samboer spurtet inn på soverommet for å si hade før han sprang ut av døra som et olja lyn for å rekke bussen. Ikke noe nytt med det, og jeg gravde meg lengre ned i den varme dyna med gløtter av solskinn som penetrerte de svarte gardinene og rett i fleisen på meg. Det var en god morgen, kjente jeg.
     Det neste var to hårballer på 3,5 of 5,2 kg som om traskende inn og opp i senga, plasserte seg rett på brystkassa og stirret ned på meg i all forventning. De fortsatte sin heller uortodokse oppvåkningsprosedyre med å sette seg ned og vente på meg ved baderomsdøram, og når jeg brukte for lang tid kom de tilbake igjen, begge to. Så søte de er...

Dæken jeg ble effektiv plutselig. Etter å ha lest om hver eneste lille nyhet på mer enn 4 nettaviser, lagde jeg meg en peachy skummende iste:


Tok oppvasken


Og nøt den vakre utsiken av det halvferdige borettslaget ovenfor verandaen min... 

*nydelig*

I tillegg har jeg fullført det nye puzzlespillet mitt som jeg har brukt en god måned på... 


...med 2 manglende biter. Faen 

Jeg kan bare gå ut i fra at de er havnet i en eller annen støvsugepose eller kidnappet av kattene. Men det er ikke så farlig. Jeg blir mest sannsynlig aldri å puzzle dette igjen. En gang holder, i alle fall en på den her størrelsen. 

Mens en dårlig miks av musikk spiller i bakgrunnen, ønsker jeg alle en god dag. Måtte dere ha en like opplevelsesfull morgen som jeg. 

~Annyong~

Sterk mat og ildpust

     Oppvåkningen til en snøfylt morgen var en heller kald opplevelse ettersom vinduet stod på vid gap og våren vinket farvel i horisonten. 
Mobilen min var tom for batteri, men når jeg ikke klarte å få liv i min "trofaste" Samsung s3 mini, trodde jeg først den hadde gått av med krybbedød. Etter en halvtime fikk jeg liv i den, heldigvis. Det neste på agendaen var dropbox som ikke ville fungere. Jeg hadde aldri trodd at "laborer's day" også skulle applisere til elektronikk, mer spesifikt telefonen min. 
     Uansett, med kjøleskapet full av mat jeg ikke vil ha, ville jeg for en gang skyld prøve noe nytt. Jeg har både glodd på koreanske mat oppskrifter og prøvd flere av dem hele uken, og frokosten skulle ikke bli et unntak. Hvis du lurer på hva som er så spesielt med koreansk mat, vil jeg si at det er Kimchi 김치. Kimchi er gjærede grønnsaker (kinakål, gulerot, eple osv), og både smaker og lukter ved første fremmedkontakt høgg. Jeg kunne ikke tro hva det var oppskriften ville at jeg skulle hive oppi gryta. Det var som å be meg å spise en rå løk, med tårer i øynene. Men ettersom jeg skal til sør Korea om en liten stund, måtte jeg jo prøve.  
     Første retten jeg lagde er kimchi bokumbap 김치 볶음밥. Det er en blanding av ris, kimchi, kjøtt (jeg bruker kjøttdeig, med biff er også vanlig), 3 ulike løktyper samt soya og sesam olje. Jeg skal love deg det var en meget spesiell opplevelse, men nå elsker jeg retten mer enn noe annet! Den er rik på smak, noe som vi nordmenn er litt fremmed for (i alle fall jeg). 

Kimchi bokumbap med stekt egg og søte kinesiske boller ved siden av. 

Det tok ikke lang tid før smaken for kimchi skubbet seg mellom smaksløkene mine og begynte å betale husleia. Jeg måtte jeg prøve en kimchi suppe, 김치찌개. Etter å ha loppet en internasjonal mathandel, hadde jeg alle ingrediensene jeg trengte. Suppen består av kimchi, tofu, svin, hvitløk og soyasaus. Med en liten vri på oppskriften, benyttet jeg XL bacon istedenfor pork belly eller vanlig bacon. I tilegg skal det være gochujang (red chilli paste) oppi, som for meg ser ut som organisk lava...  Severes med ris. Resultatet var sterkt men himmelsk!


Ser noe merkelig ut, men jeg har ikke smakt en bedre suppe. Bacon!!!!!

Tro meg, du overlever ikke uten ris til denne retten. Det var som å spytte ild etterpå.  

Med all maten svirrende i hodet på meg, ble jeg sulten på mer varm mat, kontra brød eller grove rundstykker til frokost. Så jeg skrapte sammen ulike ting jeg fant i kjøleskapet hvilket var litt løk, gulerøtter, egg og en pakke udon nudler. Så jeg prøvde meg på en improvisert ramen rett, til frokost.


Resultatet var helt OK. Spisende, men ikke wow

Det var så mye udon nudler i det at jeg ble mett etter halve bollen. Det var riktinok mye mat, men jeg blingsa litt på smaken. Det får så være. Mett ble jeg. 

Skulle du være interessert å prøve slike retter, finner du dem på http://www.trifood.com/ og meste av de merkelige ingrediensene slik som kimchi og chilli pepper paste kan man finne på importbutikker. 

~Bon apetit~ 

 

#mat #kimchi
 

 

Soon Korea, Soon

     Ukene flyr av gårde raskere enn Supermann om dagen, og min første utenlandsreise på x antall år nærmer seg med stormskritt. Jeg har ikke ord over hvor mye jeg gleder meg til å komme meg til granskauen ut av Norge og ut av Europa. Jeg skal være ærlig, jeg har vært over halve Europa, og det er ingenting nytt uansett hvor mye jeg vrir om på både hode og synsnerver. Uansett...
     Sommerens destinasjon er: Sør Korea, mer spesifikt Seoul. Det er litt sykt å tenke på at jeg skal til en av verdens STØRSTE byer, kommer fra lille lille Tromsø i nord. Det blir en rekke flyturer og en masse irritasjon, og det værste er vell egentlig av vi ikke er framme før klokka 1 på natta norsk tid (som da gjør klokka 8 om morgenen el. lignende).

Jeg må ta meg en pust.



       Det er mange plasser jeg vil se og utforske når vi kommer dit. "Storbyferie? Så kjedelig!" tenker noen kanskje. Uh-uh svarer jeg. Jeg har sett en del på Runing Man som tar for seg en rekke koreanske landmarks både i og utenfor Seoul, og jeg ble frelst! Byen har jaggu mere attraksjoner enn hele Norge til sammen, og mer enn 4 ganger norges befolkning presset inn på skitt og ingenting. Det høres kanskje skummelt ut først, men jeg synes det virker spennende. Jeg har allerede avsett en rekke plasser som vi skal besøke. Det fine er at hotellets beliggenhet er klæsj midt i byen, nært til alt av metro. Tenk å få smaken på ekte kollektivtransport! Wooooosh! Vi får vell ta oss en liten "run" gjennom byen, hehe. 
      Må jeg ikke glemme hvor mye jeg gleder meg til maten. Jeg har selv det siste halvåret laget noen koreanske retter, med det sære men distinktive asiatiske femrenterte grønnsaker kalt Kimchi. Surt i begynnelsen, himmelsk med ris, kjøttdeig og ulike løker (kimchi bokumbap).
     Selvsagt må vi også ta oss en tur innom Gangnam akkurat som Psy ;)
Jeg har glodd gjennom uttallige guider, bøker og whatnot for å få med meg mest mulig. Jeg har til og med tatt opp koreansken igjen, og selv om den er helt på begynnerstadiet, er det bedre enn ingenting.  

Med korte ord: Jeg gleder meg! 대박!

#korea #Runningman #ferie #sommer

http://runningmanepisodes.com/

Holidays and Writing

Easter is s boring. 

     I have never particularly like easter for it's 4 foot tall snow blankets, or the wet rain usually accompanying the warming sun on hotter. Plus, all the stores and movies are closed and people have fled to the mountains to tire their bodies skiing and their eyes blind by the glaring sun.
     So I sit at home in front of my computer as usual, thinking of what to write. I am so close to completion it's nerve-wrecking. My mind gets all cluttered with the scenes I want to write, so I spend a lot of time simply preparing a scene by choosing music that fits. Currently, I have found that Linkin Park and Abney Park (gods, I only just realized they're both Parks) are very god inspirational factors for the current chapters. Although, sometimes I end up daydreaming more than I actually write...
     I try to be consistent in my writing, and sometimes it's fine, while other times I completely fail and would rather go back in the story and fix some minor errors I came to think about. I have my own little Book of Errors where I write down everything I could think of regarding the book, from mistakes to improvements, sometimes even ideas.   


     It's very small and thin. I don't exactly expect to write an entire chapter in it just because I got an idea. I stick to notes and fix the rest in Scrivener. Other material I am quite used to have is reference. A lot of it. Pictures that inspire my characters to life: BAM in a file. Music which inspires a scene: BAM on spotify playlist. When I read, I even save all new interesting words I look up on my English Dictionary and Thesaurus app on my phone and tablet, to later review and see if I can use them to anything. Also when I read, I sometimes find a passage I found well written or interesting, I highlight them and put a yellow sticker or something similar to mark where in the book I can find it. So you can imagine my library has stickers all over the pages :P
     My library consists mostly of American or British authors. However, I do have a Japanese book series which makes the reading experience a whole lot bigger. It's very different style compared to European or American style, but it's fun and sometimes downright strange. Here's a very good example taken from Vampire Hunter D: "He flew through the air like a mystic bird."
     It's a passage which repeats itself throughout the series, currently 11 books in my collection. Everytime I read it, I laugh, and it's usually used in fighting scenes which makes my reading experience comical. I love the books though, very romantic in their own gritty science fantasy way. And the artwork by Yoshitaka Amano is downright gorgeous:

  
     I have a busy Easter in front of me. A lot of writing to do, but no real will to do it, because of recent events with my Hypersomnia going haywire. I have simply been too exhausted to do anything about anything really... But today I slept as long as I wanted and for once I feel refreshed. Now on to my writing! 
Today's music: 


~Enjoy~

#skriving #writing #vampirehunterD #holiday #skrivetips

Glimt av vår, tatt av vinter

     Oppe i det kalde nord skinte sola så varmt og så godt sist søndag at jeg kunne traske ute på hverandaen i sommerkjolen. I går kveld begynte det å snø igjen, og nå bor jeg under en halvmeter med det hvite kalde pudderet. Nå er jeg lei vinteren. Den er like persistent som hypersomnien min. Formen har vært helt elendig den siste uka, og da er det heller demotiverende å prøve å få gjort noen ting som helst. Jeg skulle ønske jeg hadde fått skrevet videre på boka mi i helga, men jeg var for sliten til å tenke klart. Jeg skulle ønske jeg hadde fått tatt husvasken, men jeg var for sliten. Jeg hadde til og med lyst til å få skrevet noen flere blogginnlegg, men jeg visste ikke hva de skulle handle om og ikke hadde jeg energien til det heller. Jeg har ikke engang fått lest videre på The Daylight War! Ikke morsomt.
     I dag er formen så som så. Den er der, såvidt. For en gang skyld klarte jeg å kave meg ut av senga zombie-style til et ganske greit tidspunkt og traske kjøkkenet rundt etter brainzzzzzz. Jeg fikk tatt opp koreansken min igjen, en evigvarende prosess siden i fjor sommer. Jeg liker å studere litt på fritiden min, språk helst. En periode studerte jeg både Japansk og Koreansk om hverandre når jeg var medisinert og tilnærmet frisk. Det var himmelsk å kunne gjøre så mye og huske det man gjorde. Jeg savner de dagene. *sukk*   
To positive ting har skjedd siden jeg fikk lønning da. Jeg fikk endelig kjøpt den etterlengtede bokserien Gentleman Bastard Sequence, og fått klippet luggen så jeg endelig kan se igjen. I det minste har jeg god selskap med en kopp Marakesh te (dolce gusto), mine to katter og koreanske tv-serier.
     Snakker om koreanske TV-serier, har dere ikke sett reality showet Running Man, bør dere absolutt sjekke det ut. Den er kjempemorsom, noen ganger også spennende. Det var den serien som først fikk meg inn på tanken å lære meg Koreansk, og nå skal jeg snart på ferie til Sør-Korea også!    

Until next time! ~안영~

En liten introduksjon til Running Man (engelsk sub) 


#Runningman #koreansk #språk

Skriving og Utstyr

     Ettersom jobben har totalt tatt knekken på meg de siste to dagene, har det vært vanskelig å gjøre noe. Faktisk, har det generelt vært vanskelig å leve ettersom jeg lå omtrent i koma på sofaen to dager på rad. Uthvilt for første gang siden mandag, har jeg endelig fått knødd meg ut av huset og gjort ting. Lønningen ankom kontoen i går, og pengene har flydd på kort tid. Det var ikke rent lite som måtte betales heller: leilighetutgifter, tlf regning, lån. Også alle de andre tingene som jeg har lengtet sårt etter i nesten to måneder: En hårklipp. Jeg har ikke ord for hvor deilig det er å kunne se igjen etter at luggen har begravd øyene i total mørke i lengre periode. Nå slipper jeg at den henger i veien for både synet og jobben :P

Men nok om det.

     Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hva jeg bruker av verktøy til skrivinga mi.
Vell, alle trenger en pc, stasjonær eller berbar har ikke noe å si. Med mindre du er en av de spesielt interesserte som skriver alt for hånd før den digitaliseres. Jeg er ikke en av dem, men jeg skal inrømme at ofte når PCen ikke har vært i nærheten, måtte jeg ty til papir. Et godt skriveprogram er også nødvendlig, og da sier jeg med en gang ikke bruk Word...
     Ja, jeg har brukt programmet i årevis, ja jeg startet til og med å skrive med word, men la meg si dere en ting, og det er at word ikke fungerer til skriving av lengre bøker. Jeg husker tydelig når jeg skulle skrive bacheloroppgaven på noen og førti sider, og word taklet det ikke for fem flate øre med alle tabellene, topp- og bunntekst, forside etc etc etc. I tilegg hadde den problemer med generelt å laste inn alle sidene, og endte med å bruke lang tid. Jeg skiftet over til en skriversoftware som heter Scrivener. Dette er originalt til apple produkter (mac, ipad etc...) men de har en simplere versjon for windows som jeg er veldig fornøyd med. I programmet kan du lett dele inn ditt skriv inn i flere deler, nesten som faner. Opsettet er enkelt, men det er noen restriksjoner til design i dokumentet. Men for meg var det viktigste at dokumentet ikke krasjet hver gang jeg tok det opp, og skrollet gjennom sidene. Jeg delte inn boka mi etter kapittler og Scrivener hadde ingen problemer med å ta meg nøyaktig dit jeg ønsket å være. Det er også mange andre kjekke perks, som for eksempel en korktavle med gullapper med ideer, sammendrag, en referansemappe hvor du kan legge inn bilder som inspirerer deg osv. Programmet er litt komplisert, og tar litt tid å lære, men jeg synes det var absolutt verdt de 40 dollarene jeg betalte for dem. 


En liten oversikt over min scrivener.  

Andre verktøy verdt å bruke? Internett. Herregud, om du ikke har internett, vil enkelte ting være frustrerende å finne ut av. 

Jeg har også noen bøker som er til god nytte når hjernecellene ikke strekker til, deriblant spesialiserte ordbøker for følelser, beskrivelse og en visuell ordbok (meget kjekk om du ikke aner hva en ting heter på verken norsk eller engelsk): 


     Referansebøker kan bli din bestevenn, nesten uansett skrivesituasjon. Lag deg et eget lite lager, og de blir aldri ubrukelig for deg som skriver. Jeg liker å bruke bøkene på bildet fordi jeg generelt skriver på engelsk. Jeg fikk nylig The Describer's Dictionary i posten fra USA for en billig penge, og den er FULL av gode ord. The Complete Writing Guide inneholder også en del engelsk gramatikk som jeg ofte glemmer av å bruke rett...
     Den siste tingen på lista må vell være DropBox. Save often, backup after every time. :-) 

   #scrivener #skrivetips #bøker

I am a European and I love Asian Music

Guilty pleasure, I know. There is no shame in that. 

     Ever since junior high I have loved the sound of Asian music.
Starting with japanese (as most people did when Anime hit the road to Europe) I quickly fell in love with bands like Asian Kung Fu Generation and Gackt (Of course). Most music I picket up from Anime series like Naruto, Bleach, Darker than Black and so on, but my reach stretched even further than that when I discovered the Final Fantasy series.
     Nobuo Uematsu is a musical genius when it comes to the popular game series, my absolute favorite resting with FFX and Dirge of Cerberus (where I fell for Gackt's "Redemption"). Now, I have never been the type who likes female vocals or girl bands, which will make my next musical choice (unwillingly) a bit odd: Girls Generation.
These nine girls charmed the cotton candy kid in me when I first heard of "Gee".
     I mean, I am normally a person who likes listening to different kinds of metal, like Ghost Brigade and Dir en Grey to just select my top two choices at today's date. Then that girl band shows me the power of their "Gee" and my musical journey comes to a colourful stop in South Korea. This is a little difficult for me to admit, but I love their dance in the music video. At work when I'm having a bad day, I like putting on "Gee" to cheer me up, and more often than not I catch myself swinging my hips and feet as I "Gee, gee, gee, gee" myself down the hallways.

I mean... I went from this:




To this:  


The dance sequence I am talking about starts at 0:45. 

Am I the oddball of my family? That is an excellent question. Yes I am not. 
  

 #music #musikk #SNSD #Gackt #Direngrey #asianmusic #Gee

Grøthue og Tåkesyn

     Dagene går som vanlig her oppe i nord, med jobb, fritid og hypersomni om hverandre. 
Det er ikke få ganger jeg har måtte gi inn for akutt eller dvelende søvnighet som tvinger meg sjanglende til nermeste sofa. Det sure er at det ofte kan gå flere timer før jeg i det hele tatt blir våken nok til å kunne bevege meg "fritt" eller ha hode litt unna tåkeheimen, i hvertfall nok til å kunne produsere en tanke. Så langt ser jeg bare hjernbanen, men toget er ennå skjult i været og jeg kjenner lemmene mine er ustødig både når jeg skal gå og skrive. Skrivinga gjelder både tastatur og vanlig håndskrevne ord. Du vil ikke tro hvor uleselig skrifta mi blir når jeg svever mellom virkelighet og Neverland. Jeg har i mange tilfeller fortsatte å skrive selv om jeg har sovna av, og da forlater bokstavene linja og daler nedover sidene som de fiaskoene dem er. Tar seg godt ut på questonairies sier jeg bare. *host* 
      Øynene mine ser like lite som skolten, selv med gresshoppe-briller og fanatisk gnikking har ikke gjort ting så mye bedre. I mellomtiden er det ikke så mye jeg kan gjøre. Det er sjeldent noe annet jeg kan gjøre enn å bøye meg for den store allmektige hypersomnien. 

     I dag har dette pågått i over 5 timer, og det startet på bussturen hjem med at jeg svaiet fra side til side og sovnet av med ett fantastisk klask med trynet trykt mot vindusruta. Yay. Så her sitter jeg... og blogger... 

   #hypersomni #sykdom

Sykemelding og Papirmølje

      Det å være delvis sykemeldt har sine fordeler og ulemper, og listen kan bli uhårvelig lang hvis jeg snakker om flere arbeidsgrupper. Med dette mener jeg hovedsakelig hva jobben innebærer. Et læreryrke har sine nedturer med at det egentlig ikke er noen som kan ta over arbeidet for deg, og det har jeg hørt utallige lærer klage over: "Jobben min går ingenstans," sier flere og sukker dypt. Min jobb har et fellesskap som gjør at nesten alle kan alt på samme laboratoriet, og det er meget greit for meg som er sykemeldt. Alle hjelper alle der og bidrar til et felles arbeidsmiljø som faktisk fungerer selv med kraftig underbemanning. Det er helt utrolig hva vi får unnagjort når 4 personer er borte, når det egentlig bør være nærmere 10 på jobb hele tiden. 
Men nok om det.
     Derimot på fritiden min er jeg nesten like aktiv som når jeg til vanlig i 100 % stilling skulle vært på jobb. I dag har jeg tatt husvasken, som er ingen liten oppgave med to røytekatter og to rotekopper (kjæresten og meg inkludert). Det er på mine fridager jeg faktisk har tid til å gjøre slik oppgaver. Til vanlig er jeg for sliten til å ta kjøkkenet eller til og med henge opp klær når jeg kommer hjem fra jobb. Ofte må samboeren min ta over matlagingen ettersom jeg ligger slått ut på sofaen med hodepine i høyre hjernehalvdel og tåke fra en varulv film i venstre hjernehalvdel, og kroppen delvis paralysert. Dette er noe som kan pågå alt mellom 1 til 4 timer. Kjempemorsomt. 
     Jeg liker også å skrive på fridagene mine. Det er en slags jobb i seg selv, i og med at jeg har lyst å prøve å få den utgitt. Musikk kan ikke unngås. I dag går det for det meste i steampunk rock og goth metal. Ja, dette kan jeg faktisk skrive før 11 på morgenen (achievement *ding*) noe som jeg er veldig fornøyd med. Det er greit med de dagene hvor samboeren/kjæresten drar tidlig på jobb, noe som gjør det å stå opp tidlig så mye lettere når han springer ut av døra som en pisket hund for å rekke bussen. Så står døren som regel åpen, og plutselig sitter det 7,6 kg med katt oppå meg og skal ha meg ut av senga.

Mer spesifikt *disse* to hertingene! Ja, han ene er tjukk. Han er adoptert. 

I dag fikk jeg til og med min Living with Hypersomnia Bracelet i posten, sendt rett fra USA. Jeg ble overrasket over at den var laget i gummistrikk (ettersom jeg betalte litt for å få den hit), men den er nå fin. :)   

 

Så nå skal jeg bare vente på at oppvaskmaskina skal blir ferdig så jeg kan hente ut den eneste ostehøvelen jeg har -_-* 

#hypersommi #sykdom #sykemelding #skrive #musikk

When writing doesn't cut it

SO! Another day, another set of challenges just waiting to slap me in the face. 

I got up a little late today, but that's not really unusual for one of my caliber (sleep disorder). Although I do have a lot of plans today and continuing to write on my book is one of them. I haven't really begun thinking yet, as I have trained, showever and had breakfast first. I also need inspiration, which I at this point don't have. I have come to a really difficult passage in the book, as it approaches its final chapter. I know exactly what I want to put in it, but I struggle to get the words flowing. 
     It's one of those days where I am simply not inspired at all to write anything decent, so I usually don't want to write anything. I should. I can edit it later, no problem, but the motivation is not there.
It's also very strange to think about that I only have a few chapters left, then my book is complete. Of course, I need to edit it, connect the plot, write in depth about my characters and things like that. I have much of that already in place, but I need to take another good look at what I have actually written...
I'm very glad I have an editor, a lazy and slow one at that, but he is very strict and points out everything!
At first, I was a bit put off when I saw all the red priding the first chapters of my books, but I learned a lot from his constant nagging (in red) and before I knew it I had become a lot better. He's only correcting my grammar thus far, and the few things that really stand out. It is a big help. Without him, I wouldn't have been able to write the way I am now (blogging is not included :P).
     My head is spinning with all the new ideas I have for the final chapters, but I struggle to put them on paper. That's what you get when everything is playing out like a mental movie with music and special effects.

     My book? I am not going to reveal too much. It falls under the genre epic fantasy and has a good mix of everything. I have always preferred to read fantasy, thus it became a fantasy story. It's length so far is a whopping 283 A4 pages letter size 12 (28 chapters). And this was in word. I have dumped that good for nothing program. After about 200 pages, it started having trouble loading the pages. Now I am using Scrievener, which is a much a simpler program, but better developed for writing. it cost me about 40 dollars, but I feel it was well worth the money.
     I have always preferred sitting at a café when writing, as my concentration doesn't wander to the many books in my shelf, the noisy cats by my feet and the calling couch whenever I feel sleepy. The coffee and tea is usually crap compared to the one I can make with my nifty Dolce Gusto machine, but I don't like working at home. Research is good to do at home, but little else. But today, I am broke, I have good coffee at home and I will try to write something. First I just have to make myself a new music playlist. Maybe it can spark some neurons in my brain.

Hasta la vista for now!
Ps: This is a brilliant book to have! 

        #writingtips #skriving #books #bøker

Bøker, bøker, bøker

Som tittelen tilsier, handler dette om bøker. What a shocker

Jeg elsker bøker. Jeg elsker en god historie, vakre bokomslag og lukten av bøker. Jeg elsker måten de bøyer seg i hendene og hvordan sidene lager lyd når hendene mine rører dem. Men mest av alt liker jeg hvordan de ser ut i hylla mi... 

Tross den fulle hylla, er det flere bøker som gjemmer seg bak de andre. 

Det er dessverre blitt en vanlig praksis å dømme bøker basert på artworken på bokomslaget, og jeg skjønner hvorfor det har blitt sånn. Tittel er ikke lengre en faktor å dømme boken ut fra, eller sammendraget på baksiden (eller inni smussomslaget som jeg virkelig ikke synes noe om!). Noen forfattere er heldig med promoteringen av boken sin, så cover er ikke et problem, men nybegynnere må virkelig tyne grafisk designere til siste blekkdråpe. Ettersom jeg en dag selv har tenkt å gi ut en bok, har jeg undersøkt både med utgivere og grafisk design.  

Det er flere plasser hvor jeg har lest at ved utgivelse av en bok, må forfatteren selv tenke ut hvordan bokomslaget skal se ut og formidle dette til den som skal lage coveret. Det første jeg tenkte (obs! explicit language!) Shiiiiit, I am so fucked! Jeg klarer ikke se for meg hva som skal på forsiden av boken min. Jeg ser hele historien min, og ikke bare en liten del som fint kan oppsummere innholdet ved hjelp av et bilde på forsiden!

Jeg blir svimmel av tanken, og jeg kjenner at frykten tar overhånd. Men så minner jeg meg selv om at det viktigste er at innholdet møter en grei lesestandard, og kanskje tar en liten piknik med en redaktør (profesjonell eller amatør).

Som vist på bildet ovenfor, er hylla mi stappfull av bøker i alle mulig slags former og farger, men ALLE er på Engelsk (bortsett fra en liten, tynn Jo Nesbø krim) og de aller fleste er av fantasy-sjangeren. I am a sucker for design, I know. Men jeg kan trøste meg med at jeg vanligvis ikke kjøper kjedelige bøker, og at de jeg har i hylla er alle bra på sin måte, noen bedre enn andre. Jeg skal innrømme at midseksjonen er praktisk talt ulest, men jeg jobber med saken!
Akkurat nå konsumerer jeg den fantastiske finalen om The Demon Cycle. Hvis du ikke vet hva det er, er det bokserien også kjent som førsteboka The Painted Man.
Jeg ble anbefalt serien for to år tilbake, og med en gang jeg hadde kjøpt førsteboka, hadde jeg blitt sugd inn i en verden av demoner som hersker i natten og et samfunn i oppløsning, og en ung gutt som finner sin skjebne midt oppi alt dette. Nå er jeg på tredje og siste bok, The Daylight War, og jeg elsker coverarten, for jeg kan kjenne igjen historien med en gang.  


Boka er dessverre like tykk som et vondt år, men etter å ha lest de første sidene, blusset forelskelsen opp igjen, og jeg har pløyd gjennom et godt stykke på kort tid. Det blir sikkert trist å avslutte serien etter tre år og tre bøker, men alle historier bør ha en slutt. 
 Historien er absolutt verdt de såre øynene, og jeg anbefaler denne serien til alle fantasy-elskere. Her er forsiden til Brett hvis noen vil ta en titt :) 
http://www.petervbrett.com/ 
 

#bøker #TheDaylightWar #fantasy #bokdesign

Syk og trening

Som tidligere nevnt, har jeg en sykdom som gjør meg sliten. Når jeg sier sliten, mener jeg ikke en "ta deg en lur og så blir du bedre" sliten. Nei.
Denne formen for slitsomhet er verre en hva du kan tenke deg.
Å stå opp om morgenen er vanskelig. Det kjennes ut som jeg kanskje la meg bare en time i forveien og nettop hadde sovnet av, tross for at jeg har sovet i 10 timer. En lur på ettermiddagen varer ikke mindre enn 3 timer, og ingen vekkeklokke eller motivasjonsfaktor klarer å få meg ut av døsigheten. Kroppen er fast bestemt på å være halvdau og ubrukelig til den sier noe annet.
Jeg har Hypersomni som er en form for søvnforstyrrelse, ikke rent ulik narkolepsi, bare verre å behandle (etter min mening). 

Så. Denne formen for søvnforstyrrelse har gjort at jeg aldri har trent noe særlig annet enn i gymtimene på skolen, som begynner å bli noen år siden nå. Tidligere har jeg vært på behandling, og jeg tok medisiner som gjorde meg mer opplagt. Det var et mirakel! Det neste jeg gjorde var å trene.
Jeg skal være ærlig: Jeg hater å trene. Jeg misliker sport og alt som har med det å gjøre. Jeg hater å springe rundt som en annen tulling for å bli svett på en kaldt vinterdag når det er flere minusgrader enn du har leveår. Når jeg ser på joggere på vinterstid, klarer jeg ikke å se for meg hvordan de får det til. Å løpe i kald luft er som barberblad for luftveiene og øker slimproduksjonen til de grader. Jeg lar være. Skal ikke engang prøve å jogge på vinterstid.

Ballsport er noe annet, for det føler jeg er mer interaktivt og utfordrene enn en lang løpestrekning eller vekttall på et apparat. Jeg har ofte dratt med kjæresten til en lokal fotballbane for å spille tomannsfotball uten regler eller kongeball.
Desverre gjorde dette meg ofte så utslitt at jeg hadde problemer å komme hjem, og da hadde jeg kanskje bare spilt i rundt 20 minutter.

Så oppdaget jeg yoga.  
Yoga var fint. Yoga var den typen trening som ikke slet meg ut selv etter 20 minutter. Jeg har aldri vært særlig flink i sport, i og med at jeg var født med hull i hjerte (VSD, som senere grodde igjen) og har hypersomni. Denne formen for statisk trening gjorde underverker. Ikke misforstå. Jeg har aldri ønsket å trene for kondisjonen, styrken eller bare det å se bra. Jeg ser bra ut, har alltid vært slank, men noe tynn... I årevis har jeg prøvd å legge på meg uten noe hell, selv ikke med trening. Nå trener jeg kun for å unngå rygg- og nakkesmerter. Jeg har tenkt til å ha tre sesjoner på 25 minutter i uka. Det høres ikke så mye ut, men når en tur til butikken kan slite meg ut, er det akkurat passe.  



Dette er ikke meg... 


Dette er! 

Det var uansett godt å begynne igjen, og håper at jeg klarer å opprettholde det i en tid fremover. 

Lørdager

Lørdager er min helligdag. Ikke bare i en kristen sammenheng (syvendedags adventist), men jeg elsker denne dagen! 
Hvorfor, spør du? Svaret er enkelt: Café

De fleste lørdager og noen fridager pakker jeg pc og bøker og setter meg på café i byen. Jeg liekr dette fordi jeg synes det er avslappende, og jeg klarer også konsentrere meg bedre med de tingene jeg ønsker å gjøre, som for eksempel boksriving eller lesing. I studietiden min jobbet jeg best på café. Det er noe med å ha masse folk rundt meg som gjør jeg mer fokusert. Det samme gjelder egentlig jobben i pausene når jeg finner frem en bok og klarer uten problem å lese mens 10 skravlebøtter langer ut om strikkegarnet sitt. :) 

Dagens offer (type drikke) er Goji acai som smaker heller surt. Kjøper ikke den neste gang. Ikke min smak. Blæh!
Men for de som liker sur te er kanskje denne perfekt. 

Trynet mitt når jeg drikker sur te. 
 

En liten Introduksjon

Etter min siste blogg som jeg ikke klarte å holde vedlike i mer enn to innlegg, bestemte meg jeg for å lage en ny en. 
Jeg heter Lilian, og er utdannet som bioingeniør.
Hvis bioingeniør ikke sier deg som mye, er det et spennende yrke som involverer å analyse biologisk materiale ved bruk av dyr og avansert teknologisk utstyr. Jeg tok uttannelsen ved universitetet i Tromsø og siden har jeg blitt. 

Til vanlig bedriver jeg med maling, puzzling, lesing, elsker å høre på musikk og bokskriving. Spilling er også ofte på agendaen, spesielt siden HD Remasteren av FFX/X-2 kom ut (long live FF!). Jeg har to hyperaktive katter som elsker å holde helvete, en som er syltynn og den andre umåtelig overvektig. 

Jeg har også en merkelig sykdom som gjør at jeg blir utslitt bare av å leve. Til dags dato er jeg 40 % sykemeldt, søker aktivt etter potensielle behandlingsmuligheter, og midt oppi alt dette prøver å få ferdig mitt livsverk av en bok (på engelsk) som jeg har planer om å gi ut. 

Så det er kort og godt om meg.

 
Livet mitt kort oppsummert i ett bilde :) 

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014
hits